Planens innhold

Arbeidsgruppene* må bruke noe tid på å komme fram til felles plattform og målsettinger for handlingsplanarbeidet.

Et utgangspunkt for å belyse satsningsbehov kan være å se på egen kommunes demografi. Andre innfallsvinkler kan være erfaringer som er gjort i tjenesteapparatet, meldte behov fra befolkningen og fra interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner som har erfaring med temaområdet.

Føringer i nasjonale handlingsplaner bør sees i sammenheng med lokale behov og fungere som utgangspunkt for drøftinger i arbeidsgruppene.

Handlingsplanen må være brukervennlig, og den må være realistisk. Den må ha konkrete tiltak og en oversikt over hvilke personer som har ansvaret for å svare ut de ulike tiltakene innenfor en tidsramme. Den bør peke på hva en kan gjøre i en akuttfase; for eksempel ved selvmordsfare, oppfølging av etterlatte og hvordan forebygge «smitteeffekt». Planen må også inneholde et langsiktig forebyggingsperspektiv.

* En arbeidsgruppe bør bestå av ulike kommunale tjenester som kan bli omfattet av planen, sammen med kompetansemiljø (for eksempel RVTS), helseforetak, LEVE og Opplæringsavdeling ved fylkeskommune og andre relevante aktører.

  • Hva vet vi om vår egen kommune, i forhold til omfang av selvmord, selvmordsforsøk og selvskading? (omfang, kjønn og alder)*
  • Utforme faktadel om selvmord og selvskading
  • Hvilke ressurser har vi i vår kommune? Hva kan vi bygge videre på?
  • Hva finnes i vår kommune av selvmordsforebyggende tiltak?
  • Hvilke eksisterende tiltak må forsterkes?
  • Har lokalbefolkning og interesseorganisasjoner meldt inn noen behov?
  • Hvordan er kompetansenivået og erfaringer blant aktuelle faggrupper i vår kommune?
  • Vet innbyggerne våre hvor det er hjelp å få, ligger informasjonen tilgjengelig?

* Se folkehelseprofiler på Folkehelseinstituttet sin nettside

  • På bakgrunn av undersøkelsen utarbeides nye tiltak som kommunen har behov for.
  • Når tiltakene skal utarbeides, anbefales det at det etableres en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen bør bestå av personer som tilhører ulike etater/avdelinger som kan bli berørt av tiltakene.
  • I tillegg bør aktuelle samarbeidspartnere inviteres inn; fylkeskommunen (videregående skoler), fylkesmannen, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner/erfaringskonsulenter, aktuelle regionale kompetansesentre.
  • Tiltakene må være konkrete og vise hvilken etat/avdeling/person som har ansvar for  de ulike tiltakene innenfor en tidsramme.
  •  Tiltakene vil være bakgrunn for seinere evaluering.

Vi anbefaler en samordning av kommunal plan med det som står i veiledere og nasjonal handlingsplan om selvmordsforebygging.

Det veiledende materiellet til kommunene om forebygging av selvskading og selvmord vil være et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet. Her kan man lese om både innhold og organisering.

  • Skolehelsetjeneste
  • Helsestasjon
  • Barnehager
  • Barne- og ungdomsskoler
  • Videregående skoler 
  • Private skoler
  • Universitet og høyskoler
  • Kulturtilbud
  • Helsetjenester
  • Flyktningehelsetjenester
  • Eldreomsorg
  • Brukerorganisasjoner
  • Frivillige organisasjoner
  • NAV stat/kommune

    med flere.

Kommunens ulike etater/avdelinger må gjøres kjent med foreslåtte tiltak som omfatter deres område. Avdeling/etat får disse på høring og gir  tilbakemelding til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen jobber sammen med den aktuelle avdeling/etat for å tilpasse tiltakene. Handlingsplanen sendes deretter til godkjenning, politisk eller administrativt.

© 2020 | RVTS​​ | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.