Planens innhold
Arbeidsgruppene* må bruke noe tid på å komme fram til felles plattform og målsettinger for handlingsplanarbeidet.
Et utgangspunkt for å belyse satsningsbehov kan være å se på egen kommunes demografi. Andre innfallsvinkler kan være erfaringer som er gjort i tjenesteapparatet, meldte behov fra befolkningen og fra interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner som har erfaring med temaområdet.
Føringer i nasjonale handlingsplaner bør sees i sammenheng med lokale behov og fungere som utgangspunkt for drøftinger i arbeidsgruppene.
Handlingsplanen må være brukervennlig, og den må være realistisk. Den må ha konkrete tiltak og en oversikt over hvilke personer som har ansvaret for å svare ut de ulike tiltakene innenfor en tidsramme. Den bør peke på hva en kan gjøre i en akuttfase; for eksempel ved selvmordsfare, oppfølging av etterlatte og hvordan forebygge «smitteeffekt». Planen må også inneholde et langsiktig forebyggingsperspektiv.
* En arbeidsgruppe bør bestå av ulike kommunale tjenester som kan bli omfattet av planen, sammen med kompetansemiljø (for eksempel RVTS), helseforetak, LEVE og Opplæringsavdeling ved fylkeskommune og andre relevante aktører.
- Hva vet vi om vår egen kommune, i forhold til omfang av selvmord, selvmordsforsøk og selvskading? (omfang, kjønn og alder)*
- Utforme faktadel om selvmord og selvskading
- Hvilke ressurser har vi i vår kommune? Hva kan vi bygge videre på?
- Hva finnes i vår kommune av selvmordsforebyggende tiltak?
- Hvilke eksisterende tiltak må forsterkes?
- Har lokalbefolkning og interesseorganisasjoner meldt inn noen behov?
- Hvordan er kompetansenivået og erfaringer blant aktuelle faggrupper i vår kommune?
- Vet innbyggerne våre hvor det er hjelp å få, ligger informasjonen tilgjengelig?
* Se folkehelseprofiler på Folkehelseinstituttet sin nettside
- På bakgrunn av undersøkelsen utarbeides nye tiltak som kommunen har behov for.
- Når tiltakene skal utarbeides, anbefales det at det etableres en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen bør bestå av personer som tilhører ulike etater/avdelinger som kan bli berørt av tiltakene.
- I tillegg bør aktuelle samarbeidspartnere inviteres inn; fylkeskommunen (videregående skoler), fylkesmannen, spesialisthelsetjenesten, brukerorganisasjoner/erfaringskonsulenter, aktuelle regionale kompetansesentre.
- Tiltakene må være konkrete og vise hvilken etat/avdeling/person som har ansvar for de ulike tiltakene innenfor en tidsramme.
- Tiltakene vil være bakgrunn for seinere evaluering.
Vi anbefaler en samordning av kommunal plan med det som står i veiledere og nasjonal handlingsplan om selvmordsforebygging.
Det veiledende materiellet til kommunene om forebygging av selvskading og selvmord vil være et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet. Her kan man lese om både innhold og organisering.
- Skolehelsetjeneste
- Helsestasjon
- Barnehager
- Barne- og ungdomsskoler
- Videregående skoler
- Private skoler
- Universitet og høyskoler
- Kulturtilbud
- Helsetjenester
- Flyktningehelsetjenester
- Eldreomsorg
- Brukerorganisasjoner
- Frivillige organisasjoner
- NAV stat/kommune
med flere.
Kommunens ulike etater/avdelinger må gjøres kjent med foreslåtte tiltak som omfatter deres område. Avdeling/etat får disse på høring og gir tilbakemelding til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen jobber sammen med den aktuelle avdeling/etat for å tilpasse tiltakene. Handlingsplanen sendes deretter til godkjenning, politisk eller administrativt.
© 2020 | RVTS | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.
