Et utgangspunkt for å belyse satsningsbehov kan være å se på egen kommunes demografi. Andre innfallsvinkler kan være erfaringer som er gjort i tjenesteapparatet, meldte behov fra befolkningen og fra interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner som har erfaring med temaområdet.
Føringer i nasjonale handlingsplaner må sees i sammenheng med lokale behov og fungere som utgangspunkt for drøftinger i arbeidsgruppene.
Handlingsplanen må være brukervennlig, og den må være realistisk. Den må ha konkrete tiltak og en oversikt over hvilke personer som har ansvaret for å svare ut de ulike tiltakene innenfor en tidsramme. Den bør peke på hva en kan gjøre i en akuttfase; for eksempel ved selvmordsfare, oppfølging av etterlatte og hvordan forebygge «smitteeffekt». Planen må også inneholde et langsiktig forebyggingsperspektiv.
* Se folkehelseprofiler på Folkehelseinstituttet sin nettside
Vi anbefaler en samordning av kommunal plan med det som står i veiledere og nasjonal handlingsplan om selvmordsforebygging.
Det veiledende materiellet til kommunene om forebygging av selvskading og selvmord vil være et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet. Her kan man lese om både innhold og organisering.
Kommunens ulike etater/avdelinger må gjøres kjent med foreslåtte tiltak som omfatter deres område. Avdeling/etat får disse på høring og gir tilbakemelding til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen jobber sammen med den aktuelle avdeling/etat for å tilpasse tiltakene. Handlingsplanen sendes deretter til godkjenning, politisk eller administrativt.
© 2020 | RVTS | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.